...fjellbestigning...
ett steg lenger opp
ett steg lenger bort
ett steg videre
ett steg nærmere en slags frihet...
sliten
fryktelig sliten!
Jeg tenkte mens jeg gikk:
-hvorfor gjør jeg dette?
er
det sånn at jo mer
slit
som ligger bak noe
jo større blir seieren?
og
gleden!?
Jeg tror det!
Ja, sånn opplever jeg det!
I går gikk jeg over 1800 høydemeter på ski
Har jeg noensinne vært så sliten?
Neppe
Jeg ville egentlig gi opp
der jeg gikk og så ned på skia mine som beveget seg -
- mekanisk -
høyre, venstre, høyre, venstre
gangsår - definitivt
Hver gang en av
turkompisene meddelte nye
tilbakelagte
tilbakelagte
100
høydemeter
kjente jeg
tilfredsheten :)
Da det var 100 høydemeter igjen
ba jeg om oppdatering hver 10ende høydemeter
og så var vi der!!!
Herrrlig!
Og jeg måtte ta bilde av
DNT skiltet
(iPhone 3)
og sende en varm tanke til
de som har satt opp
en sånn flott
husvarde-konstruksjon
på toppen:)
Her kan du lese info som Wikipedia gir:
Ellers fikk jeg ikke tatt noen særlige bilder
Det var så kaldt at jeg klarte ikke fokusere og trykke av...
Men han med høydemålingene fikk tatt dette bildet - tusen takk:)
*
En lykkeligsliten seier ja:)
Og jeg måtte bare føye på det vakre diktet til
Kristoffer Randers!
Deretter var det
bare nedturen igjen...
- pudder -
jepp
Med sure bein blei dette
også en kamp
mot melkesyre og kramper
men jeg kom ned
og
selv om jeg var det svakeste leddet i lenken
seiret jeg over
meg selv
en seier som smakte inderlig godt!!!
Tusen takk til tålmodig
turselskap:)
*
Gjør en ting hver dag
som skremmer deg,
og seire over
deg selv!
riktig god uke
i
Ørsta skinner sola:)
