sannhetens time...!
(og altfor masse preik...)
*
jeg hater (!)
(beklager sterkt uttrykk)
å
lage mat...
*
jeg har vokst opp
med
TORO ertesuppe-posesuppe
og
SOPPS spaghetti
og
wienerschniztsler...
med ost
ughhhh...
og
sannheten er...
jeg finner ingen glede
i verken
å koke
eller steike
verken
det ene eller det andre
prøv å gi
meg
et stykke kjøtt...
gurimalla!!!
hva gjør jeg med et stykke kjøtt?
-husmorskolen-
- den hoppet jeg
elegant over
og
nedslaget
ble
heller
svært
uelegant
men mora mi gikk
husmorskole
:-)
sorry, det hjalp ingenting
det heller
:-(
hun ble aldri glad i å lage mat...
ikke hadde hun tid heller...
*
hun måtte hjelpe
syke og pleietrengende
- 40 timers uke
(florence nightingale)
ikke noe rart
den tidens "fast-food"
ble servert
til middag
det var ikke tid...
tid?
(ikke tid i de gode gamle dager...?)
uansett
mamma har lært meg
noe om
hjerterom
og
husrom
*
på sin enkle og
litt famlende måte
og uten ord
håper
jeg
at
noe av mamma
forhåpentligvis
har tatt
bolig i meg
*
jeg gjør så godt jeg kan
og jeg lærer stadig
*
og
hjerterom
og
husrom
blir viktigere
for
meg
for
hver
dag som går
*
og med fokus
på
hjertet
i stedet for
maten
er
kanskje ikke
veien¨
mellom
hjertet
og
magen
så lang?
*
og så må jeg
bare
innrømme noe
helt
til slutt
jeg leste i
om Raclette
takk
jeg
er
sjelden
sein
om
å
prøve
noe nytt
her er bildene
fra
vår
raclette-middag
som falt meg
i
smak
det var bare og kutte
opp
alt
vi
ville
spise
og bare legge det oppå
eller
under
eller
mellom
herlig enkelt
og
helt etter min smak :)
![]() |
| her er det bare kutta grønnsaker og ei dame som smiler tappert... endelig et måltid som passet henne :) |
![]() |
| Bare å nyte... i all enkelhet faktisk... kjøtt, grønnsaker og ost i alle varianter... la osten smelte - la resten steke ... og alt skjer mens vi sitter rundt bordet og kjenner at vi hører sammen <3 |
det er ikke mer å si!
bortsett fra:
jeg anbefaler
raclette!












