Viser innlegg med etiketten hjerte. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hjerte. Vis alle innlegg

fredag 29. juni 2012

Anti- kokken...

sannhetens time...!
(og altfor masse preik...)

*

jeg hater (!)
  (beklager sterkt uttrykk)

å 
lage mat...

*
jeg har vokst opp
med

TORO ertesuppe-posesuppe
og
SOPPS spaghetti
og
wienerschniztsler...
med ost

ughhhh...

og
sannheten er...


jeg finner ingen glede
i verken
å koke
eller steike

verken
det ene eller det andre


prøv å gi
meg
et stykke kjøtt...


gurimalla!!!



hva gjør jeg med et stykke kjøtt?


-husmorskolen-

- den hoppet jeg
elegant over

og

nedslaget
ble
heller
svært

uelegant 


men mora mi gikk 
husmorskole

:-)

sorry, det hjalp ingenting
det heller

:-(

hun ble aldri glad i å lage mat...

ikke hadde hun tid heller...

*

hun måtte hjelpe
syke og pleietrengende

- 40 timers uke

(florence nightingale)


ikke noe rart 
den tidens "fast-food"
ble servert
til middag

det var ikke tid...

tid?
(ikke tid i de gode gamle dager...?)


uansett

mamma har lært meg
noe om 

hjerterom
og 
husrom

*
på sin enkle og 
litt famlende måte
og uten ord

håper
jeg
at
noe av mamma
forhåpentligvis
har tatt
bolig i meg

*

jeg gjør så godt jeg kan
og jeg lærer stadig


*

og 
hjerterom
og
husrom
blir viktigere
for
meg
for
hver
dag som går

*
og med fokus
hjertet
i stedet for
maten
er
kanskje ikke
veien¨
mellom 
hjertet
og
magen
så lang?

*
og så må jeg
bare
innrømme noe
helt
til slutt

jeg leste i 


om Raclette

takk

jeg
er
sjelden
sein
om
å
prøve 
noe nytt

her er bildene
fra 
vår 
raclette-middag

som falt meg
i
smak

det var bare og kutte
opp
alt
vi
ville
spise

og bare legge det oppå
eller
under
eller
mellom

herlig enkelt
og

helt etter min smak :)

Raclettejern (kjøpt på netthandel hos Jernia 1500W), masse ost og oppkutta kjøtt (kylling og svin - gjerne marinert) og grønnsaker og noen scampi (kjøpt frosne og rå og deretter tint)... obs! se på osten!!! Mannen i månen/osten er der..... takk Rakel <3


her er det bare kutta grønnsaker og ei dame som smiler tappert... endelig et måltid som passet henne :)


Bare å nyte... i all enkelhet faktisk... kjøtt, grønnsaker og ost i alle varianter... la osten smelte - la resten steke
... og alt skjer mens vi sitter rundt bordet og kjenner at vi hører sammen <3


det er ikke mer å si!

bortsett fra:

jeg anbefaler
raclette!

lørdag 16. juni 2012

Asbjørn - den eneste av sitt slag...

alltid
smilende

alltid
hjelpsom

alltid
klar til tjeneste


utrolig
glad

fjellet


jeg tror
Asbjørn
kjente
fjella
rundt
oss
her i
Ørsta
bedre
enn
sin egen bukselomme


Asbjørn
snakket
om
fjellet
med
stjerner
i øynene


å være 
med 
Asbjørn

tur
var en
fascinerende
opplevelse


for en 
glede
for en 
kjærlighet
den
mannen
hadde
til
naturen


til
fjellet


<3

-sånn kjenner jeg Asbjørn!

idag
er
ikke
Asbjørn
mer...

fjellet
tok
han

*

min venn,
selv om du 
ikke
er her
så er 
du 
likevel
nær











Jeg er ikke
særlig
god
med
ord

og
når
sorgen
ramler
over 
meg
som
en
svart
kappe
har jeg bare
lyst
å
være
taus

og det
vil
jeg
være

en stund


fred 
over
ditt
minne
Asbjørn

- en god venn
forsvinner
aldri
ut av
hjertet...

søndag 19. februar 2012

En Pause med Paus...

*

sør om
Ørstafjord
og
sør om
Voldafjord
ligger 
Folkestad.


Det var hit
Ole Paus
skulle komme!
Det var på
Folkestad han
skulle holde
konsert
en
lørdagskveld i
februar

To brødre
Folkestad
hadde 
arrangert det hele!

Og
lørdagstimene
med
Ole Paus
ble
en
virkelig 
pause fra
verden
der ute

til en

Paus-verden
i Folkestad si kulturstove




Mitt lille land,
et lite sted der en håndfull fred slengt ut
blant vidder og fjord...

Mitt lille land,
der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord
der stillhet og drømmer gror
som ekko i karri jord...

Mitt lille land,
der havet stryker mildt og mykt
et landskap fra kyst til kyst...

Mitt lille land,
der stjerner glir forbi
og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blekt og tyst...

Mitt lille land,
et lite sted der en håndfull fred slengt ut
blant vidder og fjord,
der stillhet og drømmer gror
som ekko i karri jord...


*
Ole Paus
spiller på flere strenger enn
de seks som er på gitaren!

Med rusten røst og en takt som er umulig å følge...
- i alle fall klarte ikke jeg det -

Likevel!
Paus gikk rett inn i hjertet mitt!

Han er ikke redd for å si det han mener,
men han er ikke sen om å beklage heller.
..litt famlende, nølende, kanskje noe hjelpeløs...
Men ikke bare det heller.


Denne lørdagskvelden
sto Ole Paus
fram som en
ydmyk mann fylt med 
en svært religiøs klang!

Jeg ble betatt av hans 
store hjerte
som vitterlig har plass til alle!

La oss skinne med innsiden av hjertet
til våre medmennesker,
sa han!

Ja la oss det!

Med innsiden av hjertet!!

Takk Ole Paus!