Liadalsnipa 924 moh

Lørdag morgen var himmelen utenfor vinduet mitt nesten helt blå!

Husvask, klesvask og oppvask fikk være, siden naturen ropte

"KOM"!

Først ble det en rolig rusletur med Selma oppi Dalen. Det var lenge siden sist, og denne formiddagen så jeg til og med gjetere på tur med en hel saueflokk.

Eksotisk!

Utpå ettermiddagen kom skyene, men temperatueren var vel 15 + .
Rakel og jeg hadde derfor ambisjoner om å komme oss opp på

Liadalsnipa før mørket kom.

For døtra ville det være førstebestigning!

Jeg kunne skryte (?) av 3 tidligere turer til topps:0)

Nå skulle det  liksom være min tur å vise veien opp, skjønt stien var så god at her var det ikke nødvendig med noen sti-finner ;

bare respekt for glatte berg og løs jord.

Da vi endelig sto på toppen, var det bare gått 1 og en halv time siden vi forlot bilen ved garden på Halse. Jeg hadde da tatt massevis av bilder underveis.

Dette er altså ikke en lang og krevende tur!

(jeg har hørt at rekorden opp er på 35 min.....)

Men den er ganske luftig, så høydeskrekk er ikke å anbefale her oppe:)