tirsdag 6. mars 2012

Fjøre-ferd...

... eller fjøre-fred?

Enkelte 
som leser 
denne bloggen
har kanskje merket
det...

Jeg 
er
ganske
vrien og vrang
og 
det er blitt
en 
vane...

Når alle
opp i fjellet,
snur jeg gjerne nesen i 
motsatt
retning
og går mot null

mot havets overflate...

nullpunktet

som kan markere
krise
eller
bare et
behov
for 
å stoppe
opp
og kjenne etter

puste
og 
være oppmerksom

og nærværende

bare det!

stillhet trenger ikke
å være farlig

stillhet kan skape rom
for
andre sanser

kjenner du lukten av fjorden? :)









































 Selma sanser og snuser alt hun makter...
Hun mener det må en viss innsats til :)













ditt valg
mitt valg

oppover
nedover
eller
sidelengs

det er ikke farlig
å gå sin egen vei

men prøv å stoppe opp
innimellom

og

kjenn etter! :)

5 kommentarer:

  1. En herlig fjørtur og Selma og damene storkoste seg tenker jeg:)
    Og som jeg smiler når jeg leser bloggen din. Varm humor rett fra et ekte godt hjerte:)))

    En av mine favorittblogger Marit:)) Kanskje på tide å kalle deg rett fornavn selv om du er litt( mest Rakel i hode mitt:))))

    Ha en fin kveld:))

    SvarSlett
  2. ÅÅÅ, snille du, Jill !:)
    Bare kall meg Rakel. Det er helt greit, og jeg smiler hver gang jeg leser det navnet;)
    En av favorittene?? Gurimalla!!! Jeg bøyer meg i ydmykhet og sier 1000 takk! Det var store ord - som jeg må jobbe litt med å ta til meg! To good to be true:)
    Ærbødixt marit Rakel <3

    SvarSlett
  3. Kjempe fine vår kose bilde å måtte le høgdt ta bobla over haude til voffen so ikkje ville bade :-D he he

    SvarSlett
  4. Va Asbjørn so skreiv sku d også vere :-)

    SvarSlett
  5. Hei Asbjørn!
    Tusen takk for latteren:) det gikk rett til hjertet;) Artig!

    SvarSlett