Det fins horn i Volda også...

...og ett av dem ligger 
nesten 
i sentrum


Rotsethornet

en klump på 649 moh

som har 

hilst pent på meg

hver gang jeg har entret

Volda 

og det er veldig-veldig mange ganger

jeg har tenkt 


sikkert

1000

ganger

at

opp 
på dette
hornet

må jeg da klare å komme meg

men det har blitt mange

tanker

og lite eller ingen 

bevegelse mot eller på det

helt til for noen dager siden 

Rakel ville gjerne være med 

juhuuu

jeg kjente nesten på en slags
høytidelighet 
i det turen startet der ved tunnelåpningen

Rotsethornet 

endelig


etter snart 19 år som sunnmøring

juhuuuu

se der... litt utsikt fra turen opp
-arbeidsplassen min-
flaks for meg at jeg har ferie

plutselig ble det veldig bratt
ja, veldig veldig bratt
bra Selma var igjen hjemme

rett opp, altså... men fjell utstyrt med
kjetting, trinn og tau
gjør veien opp relativ enkel
ja, hvis kondisen er ålreit da...

pjuuuhhh

heldigvis syns jeg det er utrolig kjekt 
å fotografere
så jeg får mine etterlengta
pauser


smart :) 

jeg ser meg tilbake - nedover altså
forelska meg litt i den kjettingen...

Volda - Ørstabygdas gode nabo?

ett blåbær er bedre enn ingen...

...og kanskje litt penere enn dette...

Aksla var en velsignelse
her flata terrenget litt ut
og jeg kunne puste
og innhente nye krefter


(tror dette båtpusseprosjektet i fjøra har fjerna
superkreftene mine denne sommeren...)

pauseblomst - litt fin daaaah

 tåke på toppen
har vi blitt gode på

men vi klarte å telle fire varder

...og Rakel syns det kunne blir
litt for mange
smilebilder...

pleier egentlig ikke å skrive i disse bøkene
men av og til gjør vi et
unntak
særlig i Volda :)

fornøyde og smilende på tåkehorn
og på deilig mose
svært myk og behagelig topp

ååååh, hvem knipsa der...?

jeg digger myrull
denne var skikkelig kul

jeg spiser gjerne blåbær
for å tilsnike meg en pause

vakker datter

mora ser helt "dratt" ut
sliten
men litt fornøyd

myrull er fint - saueull også
om denne sauen bokstavelig talt
dreit i oss
syns jeg den var litt søt

lurer på om sauen har tatt patent
på denne piercingen..?

*


dermed var 
Voldas
horn besteget

men jeg lurer på om jeg
ikke må
tilbake igjen

vi fikk jo ikke
"skuet utover land"

siden tåka absolutt 
ville omslutte oss
denne dagen

så på gjensyn, altså :)

Rakel ville så gjerne dit - Kyrkjetinden 1070 moh...

...og når ønsker bringes fram

vil jeg veldig gjerne

bidra

prøve i alle fall...

å plukke nye fjell

er en favoritt

nå hadde jeg vært på Kyrkjetinden før

men Rakel hadde ikke det

så da så...

målet er klart og vi er optimister
Selma fikk også være med
selv om steinur ikke er hennes favoritt

vakkert

himmelen var vakker
selv om "noe" lurte høyt der oppe

litt posering foran kameraet
alt ser ut til å være perfekt for en tur til en "ny" topp

tåka ligger og lurer - og jeg lurer på
om den prøver å
skremme oss vekk...

litt klivring - fjell - skodde

mot toppen - varde - toppen - hææærlig

sånn føles det å være på toppen
selv om tåka ligger rundt oss :-)

tåke 1

tåke 2 med varde

tåke 3 saudehornet (?)

tåke 4

tåke 5 mot vallahornet

ned igjen.... fint å komme opp...
- og lett å løpe ned :)

 og hvis du ønsker å være

oppmerksomt tilstede

og 

lukte

og 

se

og 

høre

så er det mye å "ta inn" :)

naturen ligger der

det er bare å forsyne seg :-)

Skipper'n i drivhuset...

...og

1001 ting på 

agendaen

for frua

:-)

av og til 

kan 

faktisk

livet 

føles litt

over-alle-grenser-aktivert...?

hva nå enn det måtte bety

men det kan

bety

for fru skipper

altså

at det er 

litt for masse å

fokusere

på

for 

frua til skipper'n

som

tross alt

har

ferie

i disse dager

følelsen

av

ferie

er langt borte

ganske langt borte...

det er ingen krise

men

jeg kjenner

jeg må ta meg sammen

for å fornemme

feriefølelsen

men det er greit

nesten

egentlig har jeg lyst å vise bilder

fra de

to siste turene 

Rakel og jeg

hadde sammen

på fjellet

før hun dro til Oslo

(på onsdag)

men idag har jeg hengt meg opp i

kommentaren

som

skipper'n

kom med da han entret drivhuset:

- e'kje det tomata her ???

-sukk-

...er det ikke tomater her ???

komme her og komme her...?

jeg hadde faktisk

vært på morgenrunde 

i

drivhuset

leeeenge før

skipper'n

sto opp

og 

mye 

stell & pleie

var gjort

... og så kommer skipper'n

og forlanger

frukter...

rett nok plukka jeg én agurk i dag

og den var et syn for guder oppå 

jarlsbergosten..

vakkert, 

men denne agurken er ikke jeg

den egentlige herre over

- dette er en agurk som ble høstet

av en plante som jeg kjøpte

"ferdig"

så den måtte ikke streve fra

frø-stadiet

her

hjemme i mitt drivhus...

ikke mitt verk...

mitt verk ser sådan ut:

morgensol og litt temperatur gir dogg på linsa...
inne drivhuset, ja :)

mange fine gule agurkblomster... mange-mange

agurk - blomst - kaos

tomat-blomst... :)

tomaaaaat.... hvor er du?

tomat-kor... berre blomar...? :(

sjå her: dette er en bitteliten agurk
som har blitt til i mitt drivhus...
fra frø...

juhuuuuu :)

nydelig agurkblomst :)

mange agurkblomster... det er liv, altså :)

tomatplanten er vakker, men taus...

paprikaplanten prøver å si hei
midt-i-blant-alle-blomstene

agurkblomstene prøver å briske seg,
men duggdråper på blad
og friske farger

det er ikke nok...

duggfriske blad og blomster, men akk, hvor er agurken?

dråper og blomster... vakkert, tross alt:)

fru-gartner har satt
igjen
kaffekoppen
ute blant ring-blomstene

som var utrolig tørste...

joda, de fikk vann
etterhvert

og det fikk alle
plantene
i drivhuset også

og 
atter
engang
måtte fru skipper
 
kaste noen planter som ikke var liv laga
og visne greiner og blad ble knepet bort

det verste
var at jeg kastet en supersnegle 
inn i skogen

det var denne...

da jeg i ettertid forstod

at dette 

er

den

store

helten

måtte jeg begynne å lete...

men 

søket 

ble mislykket...

nå er drivhuset

harmonisk tilstede

dog

uten

frukter

:-)