Sub Eodem Tecto: Frida Kahlo........ en kvinne med kraft og styrke og et stort hjerte

Frida Kahlo (1907-1954) er kvinnen som brukte
motgangen i livet som en kraft til å skape fantastisk uttrykksfull kunst.

Frida - selvportrett

Frida

Frida - malt av meg

De siste penselstrøk Frida Kahlo førte,
var med en pensel dyppet i rødt. Med denne malte hun ordene:

VIVA LA VIDA!
(leve livet)

Disse ordene forteller oss svært mye om den dualismen som kunstnerinnen Frida Kahlo bar i seg og som hun formidlet i sin kunst. Hun elsket og hatet livet, og hele hennes skikkelse er i seg selv et sterkt kunstverk. Men først og fremst hadde hun en fantastisk måte å takle livet sitt på. Hun hadde en sterk vilje og malerkunsten ble hennes uttrykk.

De motstridende krefter:
Enhver som kommer i kontakt med Frida Kahlos kunst, vil føle denne dualismen i hennes bilder. Det vakre mot det stygge, det onde og det gode, hat og kjærlighet, sorg og glede, svakhet og styrke og mye mye mer. Et rolige, stoisk ansikt mot en enerverende bakgrunn er typisk for flere av hennes portretter. Disse motstridende krefter underbygger hverandre og skaper en spenning i bildet.

Datter av det revolusjonære Mexico:

Frida som er født i Mexico 1907 levde på en tid hvor det skjer voldsomme omveltninger i hele verdenssamfunnet. Kunstnerisk lever hun samtidig med store
kunstnere som bl.a. Picasso og Salvador Dali.
På mange måter er hun en typisk kunstner av sin tid. Hun er svært politisk engasjert og hun maler nær sagt som en surrealist.
Men hun bærer enda sterkere én annen tradisjon i seg - den meksikanske. De sterke klare fargene hun bruker har sine røtter i den indianske kulturen. Hun bruker også nasjonaldrakten som et symbol kontra den vestlige androgyne kvinnedrakten (som allerede da er kommet) i flere av sine bilder.
Den meksikanske revolusjonen bryter ut i 1910. Under studietiden oppgir hun 1910 som sitt eget fødselsår. På denne måten markerer hun sin kjærlighet til Mexico, samtidig som hun symbolsk fremstår som revolusjonens barn.

Diego Rivera:
Frida treffer Mexicos store kunstner Diego Rivera og gifter seg med han to ganger. Han var hennes store kjærlighet og verste ulykke.
Hun sier selv:
”Jeg har opplevd to ulykker i mitt liv. Den ene er den tragiske ulykken med trikken, den andre er Diego.” Diego var ikke en mann som kunne eies. Han levde på den måten han selv ønsket. Under et av Fridas sykehusopphold innleder han bl.a. et forhold til Fridas yngre søster Cristina.
Selv om Frida også hadde forhold til andre som bl.a Leon Trotskij, gikk Diego og Cristinas forhold sterkt inn på henne.
Han var tyve år eldre en henne og hennes foreldre beskriver ekteskapet som:
”Et ekteskap mellom en elefant og en due”.
Først og fremst var det et sterkt forhold mellom to store kunstnere og meget aktive kommunister.

Kunsten og livet er ett:
At liv og kunst er en og samme ting kommer svært tydelig frem via kjennskap til Frida Kahlos liv og kunst. Hun bearbeidet sine egenopplevde tragedier ved å male:”Jeg maler fordi jeg må!” Det å male ble viktigere og viktigere for henne. Hun malte også liggende i sykesengen.
Hun talte sterkest gjennom sine malerier.
Hennes motivvalg falt naturlig ut i fra opplevelser og følelser:

”Jeg maler det som melder seg uten noen andre hensyn”.

Naivistiske:
Den naivistiske måten hun maler på forsterker virkningen av det sterke, selvopplevde innholdet som hun formidler. Naivistisk i den forstand at hun fjerner det overflødige og lar de sterkeste symbolene stå igjen. Hun klarer på sin svært personlige måte å formidle til oss, som betraktere, sine personlige tragedier. Hun maler med et universelt språk. Frida Kahlos bilder kan nesten leses som en tekst. Hun bruker et urspråk via ansiktets uttrykk og forenklede gjenstander som vi alle forstår, på tvers av kulturer og erfaringer. På denne måten får hennes bilder en universal betydning - hun når ut til oss.
Hun bruker hovedsaklig sine egne øyne som det sterkest suggererende punkt i maleriene. Vi trekkes mot bildet, og har du først sett et Frida Kahlo-bilde vil du kjenne igjen de andre hun skapte og aldri glemme dem. De gjør et enormt inntrykk både ved å virke avskyelige og fasinerende.

Surrealist:
Grunnleggeren av surrealismen - dikteren Breton - anså Frida Kahlo som en surrealist. Selv identifiserte hun seg ikke med denne gruppen kunstnere.
”Jeg maler ikke mine drømmer, jeg maler min egen virkelighet.”
På tross av dette opplever jeg at hun formidler drømmer, en indre billedverden i den forstand at hun formidler underbevissthetens opplevelser. Å male ble en form for terapi for henne. På denne måten hører hun sammen med den surrealistiske retning både via innhold og uttrykksmåte.

Tragediens ansikt:
Bildene hennes er kanskje enda mer aktuelle i dag enn da hun skapte dem. Det er på mote at kunstneren formidler sitt eget tragiske liv. Vi har antagelig et skrikende behov for troverdighet. Det er vel et resultat av vår svekkede evne til innlevelse. Men når vi vet at det som formidles er selvopplevd, da treffer det oss rett under beltestedet.
Vi vil så gjerne føle medlidenhet, men klarer det ikke før tragedien får et ansikt.
Frida Kahlo er et slikt ansikt.
Dette har hun brukt til det ytterste. Hun malte ca. 70 selvportretter. De viser endringer hos henne og hendelser i hennes liv.
Frida Kalho sa:

”Jeg maler selvportretter - fordi jeg er den personen jeg kjenner best.”

Maleriene hennes er personlig universelle:
Frida Kahlos kunst blir ikke bare bilder på hennes persolige tragedie. Maleriene hennes og den myteomspunnede Frida Kahlo blir bilder på den menneskelig og kvinnelig lidelseshistorie.
Samtidig gir bildene uttrykk for den meksikanske tragedie. Konfliktene i samfunnet menneskene imellom, det komplekse, det fryktelige, det nye samfunnet, kan sies å personifiseres i Frida.

Frida Kahlos kunst inneholder et ubegrenset antall av temaer. Hennes kunst vil alltid være aktuell så lenge menneskets lidelse og overlevelsesevne består.

Karoline L. Berre 1997
-og jeg skulle gjerne skrevet dette selv:
Marit Rakel