mandag 23. april 2012

Litt langsommere...

vær så snill...

Jeg
visst
minne meg selv
dette
om igjen
og
om igjen

Men
når jeg
i utgangspunktet
er 
utålmodig
kan
det være 
ganske
tøft
å 
stoppe
opp

Men
i
går
minte
en
liten 
sneglefant
(med hus på ryggen)
meg på...

...at det er lov å gå
langsomt...

Og langsomt
er
ganske 
relativt

Likevel,
jeg syns det var greit
å
en
påminnelse

Det kan være ganske smart
å
puste
innimellom
og
kanskje
  kjenne etter...


...at det nuet vi lever i alltid, alltid er 
dette!

Ganske kjekk kar da! Som stakk innom plattingen vår for å minne meg på...





Så nå skal jeg
prøve
å velge
"akkurat nå"

at det er 
akkurat nå
som gjelder

ikke
bare akkurat nå
men 
i hvert eneste nå 
som kommer



*

God natt :)

7 kommentarer:

  1. Nuet og nået:))) det er der lykkestundene finnes!



    GPS koordinater kan jeg fikse:)) Det er bare 15 minutter fra huset mitt:))

    KlÆm:)))

    SvarSlett
  2. Jeg tror også at vi har mye å lære av sneglen!Det vrimler av gledelige opplevelser i hverdagen..det er ikke miraklene som mangler..men kanskje heller VI?Vi er så travle midt oope i alt, at vi ser ikke hva det er verdt her og nå,så takk for påminnelsen fra deg!Herlig, for det trengte jeg!:)Ha en fin dag - i nuet!:)

    SvarSlett
  3. Tusen takk dere :-)

    Å surfe på nuets bløgekam -
    mellom det som ikke er lenger
    og det som ennå ikke er.

    Å bli båret på innpustens bølge,
    men gi slipp på utpustens.

    Bølge etter bølge
    Å krysse livets hav!!

    (Jon Vetlesen)

    Ha en oppmerksomt nærværende dag <3

    SvarSlett
  4. eit lite :) og eit <3 frå bølgan blå...

    SvarSlett
  5. Ser jeg en snegle, setter jeg ALT inn på å tilintetgjøre den. Bortsett fra dette med snegler er det å leve i nuet en kunst jeg behersker for dårlig. Men en sånn god påminnelse som dette får meg ihvertfall til å stoppe opp litt, takk:-)
    Kari Britt

    SvarSlett
  6. Et lite :) og et <3 tilbake til bølgene!!

    Og Kari Britt: Jeg forstår at sneglene som okkuperer hagen din ikke er velkomne. Snegler er jo ikke min favoritt heller, men da jeg rydda på plattingen og denne kjekkasen dukket opp, måtte jeg bare fotografere:)
    NÅ har vi sitteplass til litt over halve selskapet ute... bare 15 sitteplasser igjen:) Melder du deg til å sitte på graset...hahaha:)

    KlemM til deg :)

    SvarSlett
  7. Graset er grønt for alle, så jada, der kan jeg sitte. Et fint sted til ettertanke og til å kjenne på "nuet" :-) Kari Britt

    SvarSlett