lørdag 14. juli 2012

ett hundre prosent...

til enhver tid!?!:)


- fra innerst til ytterst...


- fra husets hjerte og utover til tomte-grensa...


- fra den innerste lille celle og ut til huden
som beskytter meg...




ett hundre prosent???


Beklager...


jeg klarer det ikke...


- helt sant!


jeg blir bare helt matt - og svett
og jeg får faktisk litt 
angst
og 
masse 
forventnings-stress


(stress og press, altså)


- det ene går på bekostning av det andre


og når jeg vil
både
det ene og det andre og det tredje og det fjerde
osv...


så får det følger!!

kanskje
eller helt sikkert...


noen (!) (call me...)
har 
total-oversikten
og
total-kontrollen


over
alle-rom, jobb, skole, fjelltopper, fritidsaktiviteter,
barn, ungdom, unge-voksne, kjæreste, utemøbler, beis, husmaling, jordbæråker, innbokskontroll, asfalt, hund, andre husdyr, mac, iPod, kalkulator, fotografering, redigering, gartner, fjell, padling, tur, kunst,  friluft, blåbær, bringebær, skvalderkål, kontrast, skygge, pastell, rent,
gress,
støv, edderkopper, snegler, vekst, mat, kaffe,
mellommåltid, oppmerksomt nærvær, eksistensiell problematikk, hånball, hundebæsj, salat, ruccola, fotball,  muskler, TdF, kviser, sunnhet, antirynker, relasjoner,
biler, båter, sykler, selgere, kjøpere, 
følelser,
tanker,
energi,
naboer,
unger,
regnvær,
alkohol, ugress, ferie, impregnering, telt,
sovepose,
rehabilitering,
jazz, tang, 
robust


livet


*
herregud,
hva er dette for slags verden?

Jeg kjenner mer og mer at det ene drar med seg det andre, og hvis jeg først engasjerer meg, kan det fort gå varmt, 
og jeg forstår ikke at jeg har
gapt 
for høyt 
før det nesten er for 
seint...


- livet...


er 
det noen som kjenner seg igjen?


- det begynte (på én måte) med dette drivhuset...
for min del,
(eller, egentlig begynte det lenge før det, da, men det er greit å sette fingeren på en konkret ting...sant:)..)

- det ante meg at dette ville bli littebitt
for mye å 
håndtere...

-sammen med alt det andre som skal håndteres...


for dagene er fulle av ting som skal håndteres...


krav???

-i skrivende stund har jeg ikke gått
skikkelig tur
pga 

annen lidelse, jobb, husarbeid og

annet påbegynt
arbeid


(les: beise platting, f.eks...)


og 
mye annet viktig arbeid


(følge med på
facebook, 
twitter,
blogger,
yr.no,
google
TV
sladder
osv...


alt
har krevd
tid...)

- da jeg gikk ned i drivhuset i dag
fikk jeg se 
blomster...


-det blomstret!!!




Umiddelbart virker dette positivt:)


Men bare for å 
forberede en eller annen reaksjon...


...det som blomstret


tror
jeg 
ikke
burde blomstre..


- jeg vet ikke -


- for jeg har ikke hatt tid til å sjekke..?


men det


var 


rucolaen


(klikk på bildene, så blir de større)

rucola i blomst mot duggvåt drivhusvegg!
-utrolig hvor poetisk enkelte ting kan høres
ut...
poesi eller ei...
- rucola skal ikke blomstre, da

rucola... fra "ok" til "akk-o-ve"....

drivhus ellers...
planter og blomster i skjønn forening...
tomatblomt, ringblomt og paprika...
paprikablad med snegle!! :-O

Hvordan klarer disse sneglene å lure seg innpå???
Kan de hoppe???
Kan de fly???
ER de engler???

- jeg forstår ingenting...
...bare at de finner en vei jeg ikke trodde var mulig å finne...

(mulig det er noe fjellvett å finne her...?)

- må bare avslutte med litt farge
color


oransje og gul ringblomst...
kommer snart


den lilla hører med i en gruppe 
kalt
evighetsblomst...


hva nå det skulle bety...


jeg føler jeg har 
en million ting å passe på...


og


jeg føler jeg ikke klarer 
kravet


men jeg prøver å 
innstille
meg på
et eventuelt
nederlag


sånn er livet...


av og til...




:) :-O :(




2 kommentarer:

  1. Det var en susende herlig innlegg! Og jeg stiller meg 100% bak deg!

    Det er en av grunnene for at støvet bare ligger der. Ugresset får gro hvilt. Putene ligger skeivt.Og golvet burde vaskes...ovs ovs Men det er bare fordi det bor folk her:))) Og jeg er ute på tur:))) hihi:))

    Så må jeg kapitulere noen dager og være husmor, mor, bestemor, rådgiver, gartner, passe ditt passe datt og da blir jeg sååååå sliten...alle skal gjøres til lags! Hjelp!

    Sjongleringen i livet er for sirkusartiser og jeg har sluttet å ville prestere....det er egentlig veldig godt.

    Og uansett...og dette er rart!! Hvor man en forbereder seg på nederlaget svir det like mye hver gang! Jeg kan ikke fatte det!!:))))

    Det var et veldig impulsivt svar men det kom rett fra hjerte:))) Jeg pleier ikke skrive sånn inni hode mitt følelser:)) Men det gjorde litt godt:))

    God klem til deg Rakel!

    SvarSlett
  2. Så utrolig godt skrevet,og gjenkjennende!Nesten rart vi kan overleve oppi alt som påvirker oss..spesielt det psykiske stresset, og alle må-gjøre-tingene!Min måte å overleve på har etterhvert blitt å øve meg på å sile ut..det som er viktig - og mye annet har jeg lært meg å overse..selv om det er vanskelig av og til, for det er lett at rot og uorden f eks går helt på æren løs..og det er lett å ta for mye ansvar for alt mulig!Kunne ramset opp masse her!;)Men har lært meg å slakke på kravene spesielt i huset..nå får det bare vises at det er sand og rusk på gulvene, tenker jeg..huset skinner ikke før helgen slik som før - etter fredagsvasken- nå vil jeg bare at øynene tid dem jeg omgir meg med skal SKINNE- for det er det som betyr alt!

    SvarSlett